Sillyspeed

Primo Capo
  • Innholdsteller

    1 926
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

61 Superbo

Om Sillyspeed

  • Rang
    Primo Capo

Demografi

  • Kjønn
    Mann
  • Lokasjon
    Akershus
  1. Liten korreksjon. Jeg sjekket i regnearket mitt for lastfaktorer. En M12-bolt med såkalt effektiv lengde 37 mm har en lastfaktor på ca 570 kN/mm. Altså strekker vi den 0,1 mm så har vi oppnådd 57 kN=6 tonn last. Så i størrelsesorden 0,1 mm tøyning eller der omkring
  2. Det classic sa. Hvis det kan forklares som følge av mager blanding, som AlfaAlfa foreslo tidlig, så er jo jts kjent for å trenge overhaling og rens av injektorene. De kan bli klogget der de sitter i brennkammeret. Må fjernes og renses i ultralydbad, og så må 'spray pattern' testes. I UK er dette vanlig http://www.autolusso.co.uk/injector-cleaning.html, men har ikke hørt om det her hjemme. Mulig det unngås pga bedre bensin.
  3. Hva med mulighet for å kjøre på ruller og fremprovosere lyden med åpent panser og stetoskop klart? Rakling eller rasling, metallisk? Hard banking eller lett tapping? Det frister jo å gjenta dette med resonans, men når pådrag påvirker også... Vetta fanden. Det billigste er å kjøpe ørepropper
  4. Den har du nok funnet, det er Sebastian.. Vurderte dere å overhale toppen og sjekke soting i innsuget?
  5. Takk for det. Spørsmålet er om jeg bare kan splitte mutteren, feste det som forhåpentligvis er løst, og så sette på en ny mutter gitt at jeg ikke ødelegger for mye. Det er jævla surt å skulle bytte en nesten ny demper på grunn av en sånn bagatell. Og unødvendig mye jobb.
  6. For å ta et eksempel fra virkeligheten: I vindmøller brukes det svært grove bolter. En M42 bolt (42 mm diameter) i 10.9-fasthetsklasse kan ha for eksempel 4500 Nm spesifisert moment. M56 øker til 10000 Nm moment og M64 har 15000 Nm. En M42 bolt som er 40 cm lang har ved 4500 Nm en strekkraft tilsvarende ca 65 tonn (!). Og forlengelsen (tøyningen) er bare en halv millimeter!
  7. Det er nok viktig å være tydelig på begrepene her, der kan jeg ta selvkritikk. Spesielt for bolter i biler der man bruker uttrykk som "strekkbolter" i sylindertoppen. Alle boltede forbindelser baserer seg på at det påføres en tøyning i bolten hvis motkraft bidrar til å gi en klemkraft i mellom kontaktflatene. Da holder vi såkalte skjærbolter utenfor som sitter i tette pasninger og som overfører skjærkrefter. Hjulbolter er ikke en slik forbindelse. Det som er spesielt med såkalte strekkbolter er at de påføres så høyt moment (eller strekk hvis man bruker jekk) ved installasjon at bolten overskrider sin elastiske grense - flytegrensen. Når man har god kontroll på flytegrensen til materialet kan man regne ut nøyaktig hvor stor strekkraft det er i bolten når den "flyter". Det er jo viktig spesielt i sylindertopper. Slike bolter har altså en permanent forlengelse når de har blitt brukt, og skal derfor ikke brukes igjen. Andre bolter baserer seg på elastisk tøyning og kan derfor gjenbrukes. Tøyningen er mye mindre enn i når vi strekker en bolt til flyt. Men det oppstår likevel en strekkraft i bolten, men den gir ikke en permanent deformasjon.
  8. Motholdet i senter (torx) ble dratt over.
  9. Gjett hva som skjedde da vi prøvde å skru tilbake (stramme)...
  10. Veldig lenge siden forrige mekking nå, men etter å ha kjørt med fjærbrudd i noen uker måtte det bli aksjon. En kurrant jobb å bytte bak, selv om rustne bolter alltid skal lage krøll og den helvetes patenten på stabstag med mothold i senter med unbrako...fysj. Hadde nesten samme problem på toppen av demperen der mothold er torx, men det gikk. Fikk smurt opp bremsene også på den siden. Ingen rust å se i hjulhuset, blitt gjort en meget bra jobb med rustbehandling en gang i tiden. På motsatt (høyre) side har det vært en ubestemmelig dunkelyd som jeg nå mistenker at er løs nedre bolt som holder støtdemper fast til "top mount". Denne bolten kommer man til hvis man fjerner den synlige, øvre bolten og gummiplaten i bagasjerommet. Problemet som oppstod var at den øvre bolten løsnet litt, for så å sette seg helt fast. Hva kan dette skyldes?
  11. Godt jobba og takk til veggvesenet! Da kan vi fortsette å krangle om bolter. Who's next?
  12. Hva er greia med soltak, hvis man får spørre?
  13. Hehe, godt du tar det med et smil Du viser det egentlig fint i figuren. I starten når vi påfører moment får vi lite strekk i bolten, momentet går med til å trekke kontaktflatene sammen, opplinjering av "flensene", sammenklemming av ujevnheter i overflaten (embedding) og lignende. Altså det som gir minste motstand og dette som viser seg i diagrammet som en slak stigning i begynnelsen. Når alt det er unnagjort begynner vi på den elastiske delen av arbeidet og her vil forholdet mellom strekk og moment (eller vinkel-dreining) være tilnærmet lineært. Bolten følger Hookes lov som sier at spenning er lik elastisitet-modul ganger tøyning. Tøyningen er elastisk (husk å skille mellom elastisk og plastisk deformasjon) og bestemmes av boltestivheten, et tall man kan måle eller regne ut. En bolt er typisk strukket til mellom 50-70 % av flytegrense, noe som er optimalt "arbeidsområde" for en bolt. Og for en 12 mm hjulbolt er det tilsvarende ca 100 Nm med smurte gjenger som resulterer i 4-5 tonn forspenning. Hvis vi tenker at bolten strekkes over 25 mm (avstand fra kon til første gjenge i inngrep, cirka) så vil bolten være cirka 0,05 mm lenger når den er oppspent. Fryktelig lite, men akkurat nok til at bolten klemmer slik den skal og ikke løsner! Når dette tallet er 0,0 mm er bolten bare til pynt.
  14. Du er så langt på viddene at du kunne hatt samisk statsborgerskap. Du blander elastisitet, spenninger og tøyninger. Det vanskelig å gjøre annet enn å anbefale å lese en fagbok om bolter.
  15. Rettsforhandlingene følger her, bak lukkede dører: