Stiletto

Capo
  • Innholdsteller

    829
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Stiletto vant sist dagen den 28. januar

Stiletto hadde det mest likte innholdet!

Nettsamfunnsomdømme

33 Molto bene

Om Stiletto

  • Rang
    Capo

Demografi

  • Kjønn
    Mann
  • Lokasjon
    Asker
  1. Du ser ut til å få dette litt feil. Alfa var vel langt fra juvelen i europeisk bilindustri i 1986. Husker jeg ikke feil var de nær konkursenes rand etter de mislykkete investeringen i Sør- Italia . Alfa var statseid og endel av en større infrastrukturpakke som hadde som siktemål å utvikle søritalia og avlaste innvandringspresset fra sør mot nord som begynte å få politiske proporsjoner utover på 70 tallet. Itillegg kom problemene med mafia og en for stor andel sysselsatte i jordbruket, noe som ga lav produktivitet, relativ fattigdom og vekstvilkår for kommunistpartiet. Noe av det samme er tilfellet med FIAT som var for store til ikke å spille en sentral rolle i italieliensk økonomi, som for en stor del var preget at statlige holdingselskaper. I det hele tatt er et at de viktigste kjennetegn på Italia på denne tiden mafiøse strukturer mellom industri, partier, fagforeninger og sentrale politikere, noe som har dype kulturelle røtter, ofte omtalt som parantelle klientella. Det at du skylder på uduglighet er derfor et symtom på at mange av de bedriftsøkonomiske instrumentene ble utvannet til fordel for andre formål. Uduglighet må derfor sees i en videre ramme og ikke bare tilegges et selskap men en måte å blande kortene på som er særegen for Italia.Resultat var økonomisk stagnasjon, industriell stivhet og lav innovasjon og produktivitet som har resultert i en ujevn bedriftsutvikling, noe man kan avleses i Alfas historie etter 1986. Men peroden etter 1986 har paradoksialt også vært blant Alfas mest fremgangsrike med en forsinket og delvis mislykket perioden på begynnelsen på 90 tallet til stor suksess i slutten av tiåret. Som gikk over i en ny stangnasjonsperioden med finanskrisen i 2008 til restrukturering og ny giv og en tilsynelatende repitisjon av slutten på 90 tallet fra 2015. I mellomtiden har det også forgått en liten revolusjon da Fiat- FCA har beveget seg ut av noen klamme avhengighetsbånd ut i den globale rovdyrkapitalismenes klør, som igjen skaper nye former for start stopp problematikk og kulturelle væromslag.
  2. Du får prøve å finne en med kjørelengdeholdning som til Ferrrari og samlerfokus. Hvis man ser hva som skjer i Europa kan man jo bli skremt. Har en følelse at nesten alle ender opp i Polen som ungdomsbil med capsen snudd bak frem. Selv er min nr 2 bil med langsiktig eierskap som mål, det er ingen nybiler jeg heller ville hatt enn 166. Den har noe over seg som få andre kan matche, uansett prisklasse. Velholdte eksemklarer burde derfor være mer ettertraktet enn de er,spesilelt i samlermiljøet.
  3. Det er nesten så jeg blir sorgfull over at du vil selge denne bilen. Jeg kan ikke tenke meg en bedre eier og forkjemper enn det du har vært. Det er har vært en glede og inspirasjon å følge alt du har skrevet, nå går den til hundene og en usikker skjebne. Hadde jeg ikke hatt en 166 selv hadde jeg kjøpt den på flekken.
  4. Nå er det ikke Fiat som eier Alfa, men Alfa som inngår i et mye større og mer likestilt FCA. Hva resultat av dette blir vil fremtiden vise, men maktforholdene og markedstrategien er antagelig helt anderledes enn da Fiat sto som eneeier- At det ikke satses på Alfa er vanskelig å forstå og bunner seg antagelig mer i innbitt motstand mot overtagelsen som skjedde for snart 40 år siden. At Alfa idag skulle hatt det bedre hos andre eiere er også en velpleid myte her inne, kanskje bortsett fra ett forhold- design.
  5. Noen burde åpen matteboken fra ungdomskolen å repetere prosentregning.Med det lave volumet Alfa har ligget på er 67% vekst ikke mye å snakke om. Hvem som helst kunne klart det med to nye produkter. Det henvises heller ikke hva dette er i forhold til. At man er på rett vei er det heller ingen dekning for å si da de faktiske tallene viser et forholdsvis jevnt salg over fire måender, ikke en prosentvis økning på over 50% fra måned til måned.
  6. Jeg gleder meg nesten til stillheten. Det skal bli godt å slippe infotainmentpjattet alle kanaler er grunnmurt på, og all det markedsstyrte musikken. Igjen står nærradioen som er enda verre. Men en ting lurer jeg på, blir det susing på radioen når FM nettet forsvinner eller kun ren og uforfalsket stillhet? En ting jeg misliker med 166 er at radioen kommer på bare du vrir om nøkkelen, men det ser ikke ut til å være noen utvei her heller - eller?
  7. Det er riktig at utvikligstiden har gått ned for den enkelte bilmodell og er idag omtrent like lang som livslengden i markedet. Samtidig stappes det stadig ny teknologi inn i bilene som utvikles og modes over en 10-15års periode. Hvis man tar dette med og ikke bare prosjektutviklingen blir utvikligstiden lenger enn 4 år. Særlig er de som ligger langt fremme og tar de tunge løftene som får betale. Mercedes og Volvo er to typisk produsenter.
  8. Det er umulig å trekke konklusjoner om noenting, til det materialet for spinkelt. Men som Gruagarasjen påpeker ble utviklingstiden presset ned i 2 år mot 6-8 i industrien forøvrig.På en eller annen må det få noen konsekvenser som forsterkes ved at alt er nytt,knapt noe er videreført fra tidligere modeller. Vi vet også at bilen ble vel ett år forsinket med alt det innebærer av press for å gjøre bilen produksjonsklar.
  9. Såvidt jeg vet ble alle norske biler levert med 215/55, da det var endel av den pakken som skilte norske 166 fra utenlandske. 205/55 var med andre ord orginalt i Europa, men ikke her. Ingen grunn til å velge noe annet enn 215.
  10. Virkeligheten kommer som regel i to størrelser, relative og absolutte tall og verdier. Relativt i forhold til forventingene ligger Alfa 100 000 under salgsmålet og ender opp på 73 000 produserte enheter, knapt noen fremgang fra tidligere år. Relativt og absolutt i forhold til tidligere modeller er 25 000 eks av en introduksjonsmodell ikke rare greiene. Det er i er i de to første salgsårene at grunnlaget for suksess legges, deretter stuper salget i en jevn bane mot siste produksjonsår. Noen modeller klarer å jevne dette ut ved å introdusere stadig nye varianter,men for en bil som skulle gjøre ett gjennombrudd er alt under 50 000 årlig salg trolig for dårlig. Det er bare å se på 156 som ble produsert i ett antall av 700 000 og der det nesten bare finnes 98 og 99 modeller- Forutsetningen om et additivt salg som ender på 180 000 ved å introdusere stadig nye modeller og holde salget av eldre modeller konstant er derfor ikke det beste. Mer realistisk må påfølgende modeller bli umiddelbare hit i det europeiske hjemmemarkedet og holde volumet når det synker her ved å introduseres på andre markeder. Alternativet er å ta den lange veien bit for bit. Problemet med det siste er at de verdien Alfa vil selge vil komme i stadig større kontrast til den nye bilentusiasmen som spenner fra irrgrønn idealisme til pragmatisk rekkevidde og glede ved ikke å fylle tanken. Alfa står for det motsatte, lukten av bensin, potens og kjøremessig mestring - verdier det i økende vil bli vanskelig å markedsføre mot uber og selvkjørende biler.
  11. Ja, dette er elendige tall og langt under Alfas skyhøye forventninger, som uten tvil var investordrevne. Det peker nok engang på det enkle faktum at suksess ikke kan vedtas, men er noe som først kan forstås i etterkant. Selv tror jeg en jevnere fordeling av Alfas klassiske dyder hadde vært veien å gå. Nå blir det hele like haltende som mange vil beskylde forrige generasjons Alfa for å være, enda flere modeller solgte bedre enn dette. Noe annet er tid og konkurranse. Det tar som regel lang tid å bygge suksess i nye markeder, særlig nær konkurrentene er så kjente og etablerte.
  12. Både Alfetta og 1. generasjon 5 serie ble lansert i 1972. "7 serien" - eller BMW 2500 ble vel lansert i 1968, samme år som AR Berlina 2000 med 4 hovedlykter. Ser derfor ut til at Alfa og BMW har fulgt hverandre tett. Personlig syntes jeg de rektangulære lyktene kler bilen enda bedre. Forøvrig har de to modellen et ulikt uttrykk, selv om flere trekk går igjen. Fronten på BMW,en er mer avansert med en fremoverlent spissing av grillen, mens Alfetttaen har en mer planeaktig rett front. til gjengjeld er akterenden på alfetten mer særpreget. Joda jeg får forsatt italienske vibber av Alfettaen, mens de to første 5 serien er noe av det beste BMW har designet.
  13. Merkeverdi er her lik Porsche - ikke en referanse til noen enkelt modell. Hva bruktbilprisen er på disse frontmotoriserte utgavene har jeg faktisk ikke peiling på. Men jeg kan jo bare konstatere at fremtiden for Porsche ble lagt med disse modellene. Uten frontmotor ingen Panamera og Macan og dermed ikke noe grunnlag for nye utgaver av 911. Noe av det samme skjedde med VW da de erstattet Boble med Golf. Uten Golf hadde Wolfsburg vært en spøkelsesby idag- Hvis dette er "feil" så må det i såfall være en subjektiv entusiastfeil, ikke en industriell eller strategisk tabbe.
  14. Ingenting tyder på at det du påstår faktisk er riktig. Det er snarere slik at det som ofte blir fordømt som uekte etter en tid blir ansett som en naturlig del av historien.Både 924/928 som i sin tid ble uglesett er gode eksempler på det. Både omdømme og merkeverdi øker som regel jo mer som blir lagt til. Det er helt tydelig for Porsche etter å ha gått fra en produksjon på 50 000 biler i 2002 til 230 000 og 4-5 modeller i 2015. Bare de siste årene har omdømmeprisene kommet som perler på en snor. Hva som er relevant å ta med seg fra historien tror jeg de fleste vil få problemer med å definere, Det er vel derfor Alfa snakker om det "DNA" og ikke konkrete modeller. Dermed står de fritt til transplantere genene inn i det som til enhver tid er salgbare modeller. Sånn har det også vært de siste 50 årene med hatchbacker, småbiler, forhjulsdrift, stasjonsvogner og firehjulsdrift.I tillegg kommer det mange vil oppfatte som klassiske modeller, noe de fleste ikke var i utgangspunktet.Forøvrig er jeg en sterk tilhenger av at denne delen av Alfa videreføres og utvikles maksimalt. Det er selvfølgelig en jomfrulig tanke at ett merke skal produsere det ene og ett annet rendyrkes mot noe annet, men i praksis etterspør kundene de samme biltypene enten de kjøper Toyota eller Alfa. Bare se på responsen her inne på Stelvio. Trist men sant.
  15. Man lager det kundene vil ha, er en påstand med modifikasjoner. Sannheten er nok at dette i stor grad er en toveispross med lange røtter. Leser man seg tilbake en 25 års tid har bilen på mange måter blitt slik industrien allerede dengang planla, høyere og mer SUV aktig. To forhold her tror jeg spiller inn her. For det første at gjennomsnittsbillisten stadig blir tyngre, men også eldre og mer kvinnelig. En høy bli vil derfor være mer lettere å sette seg inn i, men også gi en illusjon av trygghet. Det andre er at europeisk og særlig tysk bilindustri har blitt helt avhengig av det amerikanske markedet. Derfor må de tilby amerikanske modeller for å ta nye markedsandeler. Dette smitter over på resten av bilindustrien ikke bare for å komme inn på USA markedet, men også for å konkurrere på det europeiske mot tyskere - som setter standaren med sin overlegne markedsdominans. Konsekvensen er at Alfa må rasjonalisere modellutvalget, der tyskere kan differensiere. Man kan mene mye om sjel og slik men til syvende og sist er et bilkonserns eneste oppgave å tjene penger. Ser man litt nærmere på historikken til både Porsche og Alfa blir det overtydelig. Porsche,s store styrke er ikke 911 men kommersiell tilpassninsdyktighet kombinert med teknologisk brilliant kompetanse. På den måten er biler som Manchan og annen styggdom en innertier og viderefører merkets DNA bedre enn siste finpuss av arvesølvet. Det er ihvertfall min påstand. Og en ting til, når Bentley kan lage SUV og Lamborghini lager virkelige traktorer kan ingen være mer snerpete enn disse. Selv er jeg Alfas hardeste kritikere når det gjelder å svikte sitt viktigste fortrinn og dermed sin sjel, men jeg er ikke like kritisk til at de lager en SUV eller to. Forutsatt at de gjør det med stil. SUV er neppe noe større sprang enn omstillingen fra 20 og 30 tallets Alfa til et merke for folk flest etter krigen. Man kan jo lure på hva Fandingo syntes om de første Giulia og Guilietta-